USA unngår en resesjon, tror DNB Carnegie, men neste års vekst blir temmelig svake 1,6 prosent, som i år, før tempoet tar seg forsiktig opp. Det blir også lite av den lenge varslede oppturen for eurosonen. I stedet ventes et fall i BNP-veksten fra 1,3 til 1,1 prosent. Sammen med et nytt vekstfall for Kina er dette nok til at global vekst synker for tredje året på rad.
Den gode nyheten, ifølge DNB Carnegie, er at det til tross for Donald Trumps tollhevinger ikke bremser mer.
Tre Fed-kutt
Arbeidsmarkedene er nå i ferd med å bli så stramme at lønns- og prisveksten vil holde seg over de ulike landenes inflasjonsmål. For USA forsterkes dette av direkte priseffekter fra økt toll og av den svake dollaren. Det vil løfte kjerneinflasjonen til 3,4 prosent neste sommer, anslår økonomene.
Over de neste tre årene vil inflasjonen i USA og Europa, inkludert nordiske land, havne nærmere 3 enn 2 prosent. Likevel er det flere rentekutt i vente, i hvert fall fra noen av sentralbankene.
Federal Reserve (Fed) vil kutte renten tre ganger før nyttår, i september, november og desember. Neste år vil økende inflasjon sørge for uendret rente.
– Det er begrenset nedsiderisiko fra det amerikanske arbeidsmarkedet, men vi legger vekt på at Fed har vært tydelige på kutt i september, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal.
DNB Carnegie tror kjerne-PCE (Feds favoritt blant inflasjonsindikatorene) vil stige til 3,3 prosent før nyttår. Det er 0,6 prosentpoeng høyere inflasjon enn konsensus.
To norske kutt
Norges Bank ventes å kutte renten i september og så i mars neste år. Deretter kommer ingen nye norske rentekutt de kommende årene.
«Planene om ytterligere kutt vil bli avlyst når det viser seg vanskeligere enn ventet å få inflasjonen helt tilbake til 2 prosent», skriver sjeføkonom Kjersti Hauglands mannskap.
«Økt kjøpekraft for husholdningene som følge av den sterke reallønnsveksten, fortsatt finanspolitisk stimulans og en vedvarende svak krone gjør at vi mener en svakt innstrammende pengepolitikk vil være passende».
– Ferske lønnsveksttall viser 6,3 prosent økning fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år, sier Aamdal.
– I disse tallene kan det ligge noen engangseffekter og etterbetalinger, men vi skal uansett ganske mye ned for å havne på rammen på 4,4 prosent fra lønnsoppgjøret. Vi har derfor hevet vårt lønnsvekstanslag, og tror Norges Bank også vil gjøre det.
– Når dere tror Fed er ferdig med sine kutt i år og Norges Bank i mars neste år, mener dere egentlig at de er i ferd med å kutte for mye?
– Det er i hvert fall for mye oppsiderisiko rundt inflasjonen og aktiviteten, så rentene skal ikke så veldig mye mer ned.
Bank of England er ferdig med årets rentekutt, men kommer med to til neste år. For ESB og Riksbanken er rentebunnen allerede nådd, og ESB kan måtte heve renten igjen i 2027.
Med utsikter til færre rentekutt enn markedet venter for de fleste land, betyr det også at langrentene vil bli høyere enn markedene venter. DNB Carnegie tror at amerikansk tiårig statsrente kan synke til 3,50 prosent før jul, for så å stige til 4 prosent igjen det neste året.
Ferdig med toll
DNB Carnegie tror ikke på vesentlige endringer i USAs tollsatser fra dagens nivå.
Uventet svake sysselsettingstall fra USA viser at bedriftene ser an behovet for ansettelser. Hvis amerikanske bedrifter nå tror at de største endringene i rammevilkårene er bak dem, vil sysselsettingsveksten øke igjen. Uansett er det først og fremst mindre arbeidstilbud som ligger bak den svake sysselsettingsveksten, fremhever DNB Carnegie.
Selv uten nye økninger, er gjennomsnittstollen i USA opp fra 2,5 prosent ved inngangen til året til 17 prosent nå. Dette vil gi negative eksportbidrag til Norge, Sverige, eurosonen og Storbritannia de kommende årene, og DNB Carnegie regner også med svakere kinesisk eksport.
Fraværet av gjengjeldelsestoll tilbake til USA og enkelt-tilfeller av lavere tollsatser mellom land utenfor USA gjør at tollen ikke slår ut i vesentlig høyere inflasjon i Europa.
Etterlyst: Reformer
I Norge vil det store Oljefondet bidra til økt offentlig etterspørsel og bremse vekst-fremmende reformer, tror DNB Carnegie. Det forestående stortingsvalget ventes ikke å bety stort for den økonomiske politikken, «fordi det er bred enighet om rammeverket for finanspolitikken og en høy andel av offentlige utgifter er låst».
«Fraværet av betydelige reformforslag blant partiene styrker denne vurderingen», skriver DNB Carnegie, og viser til at selv potensielle endringer i formuesskatten «neppe vil endre vårt syn på norsk vekstkapasitet over de neste fire årene».
Stabilt svak krone
Dollaren har trolig lagt det meste av svekkelsen bak seg. DNB Carnegie tror ikke på store kursbevegelser for norske og svenske kroner.
